Hei! Siden sist har jeg vært hos en organisasjon som kaller seg for Lucas for å ta bilder av dyrene der som de skulle bruke til å lage en kalender som de kan selge for å tjene inn litt penger. De redder inn dyr, da spesielt katter, i nød, som ikke har noe hjem, eller som eierene tar med til dyrlegen for avliving siden de ikke vil ha de mer. Her er noen av bildene jeg tok:
– Gina
Hei! Nå er det endelig høstferie for min del, og den har så langt blitt utnyttet så mye som mulig. På fredag etter skolen gikk jeg og Freia en finfin tur til Skåpet. Hadde egentlig forventet meg en tur på maks 45 min opp, og enda raskere ned igjen, men turen var litt lenger enn forventet, så jeg rakk akkurat jobben senere på kvelden. Vi brukte vel rundt 2,5 timer til sammen, med pause. Det var nydelig vær, så turen var super!
Noen bilder jeg tok på veien opp:
På toppen:
På lørdag ville min mor at vi skulle prøve å gå til Einarsknuten, et fjell som det ikke finnes noen tursti å følge, her er du skikkelig offpist. Vi tenkte jo på forhånd at det ikke kunne være så vanskelig og finne frem, så dette skulle vi få til! Startet å gå litt oppover i skogen, og plutselig kommer det to hjorter løpene forbi i fullfart. Det var stilig og se de på så nært hold i skogen. Vi fortsatte å gå, og når vi hadde kommet et lite stykke på vei så kom vi midt i ett skikkelig einerbusk-kratt. Vi bestemmer oss for å ta en pause og ta litt bilder, og når jeg skal til å ta ut mobilen fra lommen går det opp for meg at den er bortevekk.. Jeg fikk helt panikk med en gang, men mamma klarte og berolige meg med at jeg helt sikkert hadde glemt den i bilen. Så vi fortsatte å gå, og vi kom til et punkt hvor vi endelig trodde vi hadde funnet en smart vei opp. Det viste seg etter en stund at det hadde vi så absolutt ikke. Nå hadde vi vært ute i 2 timer, og vi var ikke i nærheten av å være på toppen. Både jeg og min mor skulle rekke jobb, så vi bestemte oss for og avbryte turen.
Når vi endelig var nede med bilen igjen løp jeg bort for og dobbelsjekke at den lå der, og gjett hva? DET gjorde den jammen ikke. Altså hvordan går det an å finne mobilen når det er så og si umulig og huske eksakt hvor du har gått når det er en tur uten noen form for sti? Det er umulig. Allikevel så husket jeg hvor vi startet så jeg prøvde så godt jeg kunne og gå samme vei opp igjen. Jeg går til der jeg tok av meg jakken for og ta av en genser, og tenkte at den sikkert hadde falt ut av jakken der, men jeg fant den ingen plass. Jeg satt meg ned og hadde så og si gitt opp. Jeg hører at min mor roper på meg nede med veien, så jeg klarer omsider og kravle meg nedover igjen. Hun hadde funnet frem finn min iphone appen, og jeg prøvde og logge meg på min Apple-ID, og den kom faktisk opp! Så da var det bare og ture opp i skogen igjen, og det var ikke i starten av turen jeg hadde mistet telefonen for å si det slik.. Det var veldig bratt de aller fleste partier, og dette var tredje gangen jeg gikk opp, så jeg var rimelig utslitt kan du si. Når vi endelig er i nærheten av hvor mobilen skal ligge, så flytter den på seg. Jeg kunne stå på telefonen i følge appen, og så flyttet posisjonen til mobilen seg. Vi prøvde og ringe men den var på lydløs. Vi letet rundt men vi fant den ingen plass. Min mor var så lei så hun satt seg ned og ville gi opp hele leteaksjonen. Jeg fikk telefonen og fortsatte og lete. Jeg klarte heller ikke finne den noen plass. Jeg trykket litt rundt på appen og ser ett tegn som viser “lag lyd”, og jeg kunne høre piping fra mobilen! Mamma reiser seg opp og begynner febrilsk og følge lyden, og DER fant vi den! Etter over 2 timer med leting. Så, her er litt bilder fra den noe mislykka turen:
Ulykken min den dagen stoppet ikke med å miste mobilen midt i skogen, den fortsatte ut resten av dagen.. Når jeg kjørte til jobben etter turen så ble bilen min ødelagt for 2 gang. Jobben gikk heller ikke bra, hesten som vi skulle bruke til litt “voltige” for noen som hadde utdrikningslag begynte og småbukke/hoppe når hun skulle sitte bakfrem og prøvde og sette seg opp på kne. Etter jobb skulle jeg og noen venninner til byen og spise og dra på kino for og feire hun ene som hadde bursdag denne uken, og når jeg trodde jeg hadde nådd toppen av ulykke for denne dagen, presterer jeg og glemme igjen busslommen med alle kortene mine på Egon, og dette finner jeg ikke ut før jeg sitter på båten på vei hjem.. Tror ikke jeg hadde helt min dag for å si det slik.
– Gina og Freia.
❀ Dyr i hjertet ❀ 