Vi har hatt en travel men veldig koselig jul! Freia taklet det helt supert og ha 20 personer, både barn og voksne, i huset i flere timer over to dager. Hun var rolig og klarte fint og slappe av selvom støy nivået var høyt til tider. Til jul fikk Freia en julesokk med masse godis og en ny leke som hun allerede er helt forelsket i. I tillegg investerte jeg i en ny sele, nemlig zero dc sin short harness sele. Til nå er vi super fornøyde. Masse god jul fra oss!
– Gina & Freia
Idag tok jeg og min venninne Vilde Linnéa med oss hundene på en koselig rundtur. Vi stoppet for å ta noen bilder, og bildene over ble resultatet. Legger også ved noen bilder av den skjønne hunden til Vilde Linnéa, Mille:
– Gina & Freia
Vakre Mistral:
Flotte ponni hingsten Revell:
– Gina
Fra to …
til …..
…. tre kaniner! Hils på lille Pondus Proteus:
Han her lille tassen har vært hos oss i to uker nå, og han har etter litt om og men kommet seg godt inn i vår lille flokk. 🙂 Han er en herlig liten tass. Han har fått to navn da det var litt uenighet her i hjemmet om hva han skulle hete, så derfor ble det Pondus Proteus. Også må vi selvfølgelig slenge med ett bilde av bolla Papaya, pelsen har virkelig vokst!
Vi satser på at pelsen ikke blir veldig mye lenger. Litt kjipt om vi må begynne og klippe henne jevnlig for å unngå floker og slik at hun klarer å se skikkelig. Ikke alltid like lett å være kanin med mye pels! 😛
– Gina
Hei! Siden sist har jeg vært hos en organisasjon som kaller seg for Lucas for å ta bilder av dyrene der som de skulle bruke til å lage en kalender som de kan selge for å tjene inn litt penger. De redder inn dyr, da spesielt katter, i nød, som ikke har noe hjem, eller som eierene tar med til dyrlegen for avliving siden de ikke vil ha de mer. Her er noen av bildene jeg tok:
– Gina
Hei! Nå er det endelig høstferie for min del, og den har så langt blitt utnyttet så mye som mulig. På fredag etter skolen gikk jeg og Freia en finfin tur til Skåpet. Hadde egentlig forventet meg en tur på maks 45 min opp, og enda raskere ned igjen, men turen var litt lenger enn forventet, så jeg rakk akkurat jobben senere på kvelden. Vi brukte vel rundt 2,5 timer til sammen, med pause. Det var nydelig vær, så turen var super!
Noen bilder jeg tok på veien opp:
På toppen:
På lørdag ville min mor at vi skulle prøve å gå til Einarsknuten, et fjell som det ikke finnes noen tursti å følge, her er du skikkelig offpist. Vi tenkte jo på forhånd at det ikke kunne være så vanskelig og finne frem, så dette skulle vi få til! Startet å gå litt oppover i skogen, og plutselig kommer det to hjorter løpene forbi i fullfart. Det var stilig og se de på så nært hold i skogen. Vi fortsatte å gå, og når vi hadde kommet et lite stykke på vei så kom vi midt i ett skikkelig einerbusk-kratt. Vi bestemmer oss for å ta en pause og ta litt bilder, og når jeg skal til å ta ut mobilen fra lommen går det opp for meg at den er bortevekk.. Jeg fikk helt panikk med en gang, men mamma klarte og berolige meg med at jeg helt sikkert hadde glemt den i bilen. Så vi fortsatte å gå, og vi kom til et punkt hvor vi endelig trodde vi hadde funnet en smart vei opp. Det viste seg etter en stund at det hadde vi så absolutt ikke. Nå hadde vi vært ute i 2 timer, og vi var ikke i nærheten av å være på toppen. Både jeg og min mor skulle rekke jobb, så vi bestemte oss for og avbryte turen.
Når vi endelig var nede med bilen igjen løp jeg bort for og dobbelsjekke at den lå der, og gjett hva? DET gjorde den jammen ikke. Altså hvordan går det an å finne mobilen når det er så og si umulig og huske eksakt hvor du har gått når det er en tur uten noen form for sti? Det er umulig. Allikevel så husket jeg hvor vi startet så jeg prøvde så godt jeg kunne og gå samme vei opp igjen. Jeg går til der jeg tok av meg jakken for og ta av en genser, og tenkte at den sikkert hadde falt ut av jakken der, men jeg fant den ingen plass. Jeg satt meg ned og hadde så og si gitt opp. Jeg hører at min mor roper på meg nede med veien, så jeg klarer omsider og kravle meg nedover igjen. Hun hadde funnet frem finn min iphone appen, og jeg prøvde og logge meg på min Apple-ID, og den kom faktisk opp! Så da var det bare og ture opp i skogen igjen, og det var ikke i starten av turen jeg hadde mistet telefonen for å si det slik.. Det var veldig bratt de aller fleste partier, og dette var tredje gangen jeg gikk opp, så jeg var rimelig utslitt kan du si. Når vi endelig er i nærheten av hvor mobilen skal ligge, så flytter den på seg. Jeg kunne stå på telefonen i følge appen, og så flyttet posisjonen til mobilen seg. Vi prøvde og ringe men den var på lydløs. Vi letet rundt men vi fant den ingen plass. Min mor var så lei så hun satt seg ned og ville gi opp hele leteaksjonen. Jeg fikk telefonen og fortsatte og lete. Jeg klarte heller ikke finne den noen plass. Jeg trykket litt rundt på appen og ser ett tegn som viser “lag lyd”, og jeg kunne høre piping fra mobilen! Mamma reiser seg opp og begynner febrilsk og følge lyden, og DER fant vi den! Etter over 2 timer med leting. Så, her er litt bilder fra den noe mislykka turen:
Ulykken min den dagen stoppet ikke med å miste mobilen midt i skogen, den fortsatte ut resten av dagen.. Når jeg kjørte til jobben etter turen så ble bilen min ødelagt for 2 gang. Jobben gikk heller ikke bra, hesten som vi skulle bruke til litt “voltige” for noen som hadde utdrikningslag begynte og småbukke/hoppe når hun skulle sitte bakfrem og prøvde og sette seg opp på kne. Etter jobb skulle jeg og noen venninner til byen og spise og dra på kino for og feire hun ene som hadde bursdag denne uken, og når jeg trodde jeg hadde nådd toppen av ulykke for denne dagen, presterer jeg og glemme igjen busslommen med alle kortene mine på Egon, og dette finner jeg ikke ut før jeg sitter på båten på vei hjem.. Tror ikke jeg hadde helt min dag for å si det slik.
– Gina og Freia.
På søndag bestemte jeg og min venninne Anna oss for å gå en tur sammen med hundene. Hun hadde passe hunden Felix på besøk, en mops på 10 år, så turen kunne ikke være alt for lang og krevende slik at han ikke klarte å henge med. Turen ble rundt Ervikvatnet hvor vi hadde hundene løs slik at de litt sprekere fikk springe fra seg når det ikke var den lengste turen vi skulle ut på. Venninnen min hadde med seg sine to egne hunder og valpen til broren på ca. 13-14 uker, i tillegg til Felix. Ble en del bilder!
Alt i alt en veldig koselig tur! 🙂
– Gina
Da har familien blitt utvidet med to til 😀 For noen uker siden hentet vi vesle Papaya og Pandora hjem, to hunnkaniner. Siden juni har jeg (med litt hjelp fra resten av familien) hatt et byggeprosjekt i hagen hvor jeg har bygget en utegård på 7,5m x 2m, så de har mer enn nok plass! Min far var så snill og fikk bygget selve kaninhuset med isolering.
Kaninene begynner allerede å bli veldig tamme, så gøy å se utviklingen fra dag 1 til nå. Den første uken turte de ikke gå ut av huset på egenhånd, mens nå springer de ut og inn dagen lang. Planen er å etterhvert få en til kanin, men når er jeg usikker på.. Her er litt bilder som jeg tok den ene dagen:
Herlige Pandora
Vesle Papaya
– Gina
Da var det vel kanskje på tide med en ny oppdatering fra oss!
Jeg er utrolig dårlig på å oppdatere her, og de siste månedene har ikke lysten til å ta bilder heller vært til stede. Så, hva har egentlig skjedd siden sist?
I slutten av juni så skulle min mor ha med seg Freia på en lengre fjelltur. Tror du ikke Freia klarte å gå rett i et jordvepsebol? Hele hun var dekket av veps å hun hylte og hytle. Min mor børstet av så mange hun klarte og begynte å løpe. Når de hadde løpt et stykke børstet hun av resten av vepsen. Hun hovnet opp overalt, så det bar rett til dyrlegen. Heldigvis hadde hun ikke reagert på giften (samme gift som hoggorm), så hun fikk smertestillende og så var det hjem og slappe av.
Bortsett fra den noe dramatiske hendelsen så har det ikke skjedd sånn fryktelig mye siden sist. Vi har vært på noen toppturer (mindre enn planlagt da jeg har jobbet mye de siste månedene..) og Freia har blitt 5 (!) år. Det har enda ikke gått opp for meg at hun er 5, har vi virkelig hatt hun så lenge? Det føles ut som om vi hentet henne i går, samtidig som det føles ut som om vi har hatt henne hele livet. Merkelig det der.
Hun har også vært noen dager hos en familievenn mens resten av oss har feriert. Jeg har vært i Hellas med venninner, og resten av familien har vært en tur til Danmark. Denne uken har det bare vært jeg og Freia her hjemme, og det har vært utrolig deilig og bare være oss. I skrivende øyeblikk ligger hun mellom beina mine under dynen og sover.
Så noen bilder siden sist:
PREIKESTOLEN:
SOLLIFJELLET:
BILDER FRA EN MINI SHOOT:
ELLERS:
Så det var en liten oppdatering fra oss, som alltid skal jeg prøve å bli flinkere på å oppdatere haha… God sommer! 🙂
– Gina & Freia.
I det siste har jeg jobbet MYE (i tillegg til at jeg går på skole), og det har blitt lite tid og motivasjon til og ta bilder. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive i dette innlegget, men kan vel bare starte med og fortelle litt om hva som har skjedd i det siste.
Vi har begynt og jogge! Det er veldig herlig og se at kondisjonen begynner og komme tilbake etter en noe lat høst og vinter. Vi slang oss også på en venninne og ble med på tur for første gang med hundeklubben her i nærheten, noe som var veldig koselig! Jeg må melde meg inn og prøve og være med oftere, for det var både sosialt og hyggelig å treffe andre hunde-interessierte. 🙂 Nå som våren og sommeren nærmer seg så skal jeg garantert gå flere fjell- og toppturer, både jeg og Freia elsker og komme oss ut i naturen!
Ellers så satser jeg på at lappen er i boks i løpet av sommerferien. Det skal bli så greit og kunne kjøre til steder for å gå tur uten å være avhengig av andre!
Viss vi ser litt bort i fra hund og Freia så har jeg og venninnen min Anna jobbet flere helger siden desember i en stall hvor hun skal begynne som lærling i sommer. Det har vært noen lærerike og kjekke jobbhelger. Det er tungt arbeid, men det er så verdt det når vi får ri og stelle hestene så mye vi vil. 😀 De har 22 hester på gården, 5 hingster, 4 ponnier og 13 hester. Eieren av gården, Eva, er veldig flink med hest og holder mye ridetimer rundt i landet, og vi setter så stor pris på at hun tar seg tid og hjelper oss med ridningen når hun har mulighet, DA lærer vi mye.
Fine vallakene Le Roche og Don Karino ❤
Noen bilder av Le Roche og Don Karino som jeg tok med kameraet:
– Gina og Freia
❀ Dyr i hjertet ❀ 